Aktivitetsmåling hjelper deg å få kalv i kvigene

Ved å kombinere visuell brunstobservasjon med aktivitetsmåling er det høy sannsynlighet for at brunstene blir fanget opp, kvigene blir drektige med semin uten hormonbruk og lønnsomheten bedres. Med andre ord: Et skikkelig kinderegg!

Av Knut Ingolf Dragset (veterinær og leder av team semin i Geno) og Vegard Urset (sjef for aktivitetsmåling i OS ID)

Å lykkes med fruktbarhetsarbeidet på kvigene lønner seg. Ikke bare er de framtida i besetningen din. På grunn av avlsmessig framgang er de trolig også den genetisk sett beste gruppen i besetningen din. Derfor er det også viktig å få kvigene inseminert.

Se regnestykkene: Slik sparer du tid og penger ved å bruke aktivitetsmåler på kvigene

Kan være utfordrende

Samtidig er det slik at mange synes det er utfordrende å lykkes med inseminering i denne gruppen. Dette har nok flere årsaker, men særlig det at kvigene ikke blir håndtert flere ganger i døgnet i forbindelse med mjølking, samt plasseringen i fjøset, gjør at man ikke så lett fanger opp brunsten. Utstyrer du kvigene med aktivitetsmåler og lykkes med insemineringen, investerer du i raskere avlsmessig framgang og økt lønnsomhet.

Slik virker det

Kyr og kviger bruker normalt tida si på å spise, drikke, bli mjølka, vente, hvile og tygge drøv. Alt skjer i rolig tempo. Aktivitet ved brunst endrer dette mønsteret. Det brunstige dyret blir urolig og oppsøker andre dyr om det er mulig. De slimer, rauter, rir og blir ridd på, og de viser et varierende spekter av kjente brunsttegn for å fortelle at nå er det riktig tid for inseminering.

Undersøkelser viser at under gunstige forhold kan aktivitetsnivået øke med opptil 400 prosent når kyr og kviger er brunstige. Denne forskjellen mellom normal aktivitet og aktivitet ved brunst utnyttes i et aktivitetsmålersystem.

Foto: Aktivitetsmåling på kviger

Faktorer som påvirker aktivitetsnivået

Flere faktorer påvirker forskjellen mellom normal aktivitet og aktivitet ved brunst. Er det løsdrift eller båsfjøs, mjølk- eller kjøttproduksjon, kyr eller kviger, hvordan er fjøset utformet og hvor ofte fôres det? Som alltid er røkterfaktoren og forholdene i fjøset viktig. Normalaktiviteten som først endres ved brunst, er hviletid og tid brukt til opptak av grovfôr og drøvtygging. Gunstige driftsforhold gir en hverdag med god tid til slike aktiviteter, og dermed vil forskjellen mellom normal aktivitet og aktivitet ved brunst bli stor.

Dersom driftsforholdene er ugunstige og dyrene normalt bruker lang tid på å dekke sine grunnleggende behov, for eksempel opptak av vann og kraftfôr, vil det bli mindre tid til hvile og drøvtygging. Da vil ikke forskjellen mellom normalaktivitet og aktivitet ved brunst bli like stor, og man får mindre utbytte av aktivitetsmålingen.

Kontinuerlig overvåking en fordel

Mulighet for kontinuerlig overvåking av brunst er gunstig. Undersøkelser fra Norge viser en klar sammenheng mellom antall brunstobservasjoner per dag og andelen av virkelige brunster som blir oppdaget. Undersøkelser fra utlandet viser at kun 54–58 prosent av virkelige brunster blir oppdaget ved visuell observasjon. 

Forskjeller mellom raser

Også rase spiller en rolle ved avdekking av brunst. De fleste kjøttferaser viser svakere brunsttegn og i kortere tid enn mjølkerasene. Amming flere ganger i døgnet frigjør oksytocin, som virker hemmende på brunstsyklusen. Også mellom mjølkerasene er det forskjeller.

Guro Sveberg fant i sin undersøkelse fra 2015 at NRF i gjennomsnitt viser rideaktivitet i 18 timer, mens Frieser-Holstein viser tilsvarende aktivitet i 7 timer. Viser dyret brunst i en tid på døgnet der produsenten ikke er til stede i fjøset, kan man derfor gå glipp av hele brunsten.

En nederlandsk studie viser at aktivitetsmåling avdekker mellom 76 og 82 prosent av de virkelige brunstene. En annen studie viser at aktivitetsmåling fanger opp over 80 % av brunstene. I begge disse studiene ble progesteronmåling brukt for å fastslå virkelige brunster.

Foto: Aktivitetsmåling på kviger

Avdekker opptil 95 prosent når aktivitetsmåling og observasjon kombineres

Kombineres aktivitetsmåling og visuell brunstobservasjon vil deteksjonsraten øke ytterligere, og det er mulig å oppdage opptil 95 prosent av de virkelige brunstene. (Dette er dersom forholdene er gunstige, slik at det er stor forskjell mellom normalaktivitet og aktivitet ved brunst.)

Aktivitetsmåling gir kontinuerlig overvåking av brunst, hele døgnet, uavhengig av tidsbruk i fjøset. Mulighet til å fange opp en større andel av de virkelige brunstene, også der driftsforhold og rase gir svake brunsttegn, vil kunne gi bedre reproduksjonsresultater. Dette gir i sin tur høyere produksjon og bedre holdbarhet for produksjonsdyrene, noe som er viktig for god økonomi i drifta.

Er SenseHub noe for deg?

OS ID samarbeider med Geno om salg av SenseHub. Kontakt Genos erfarne konsulenter for en aktivitetsmålingsprat, eller fyll ut skjemaet nedenfor, så kontakter Geno deg.

Ja, jeg ønsker å vite mer om SenseHub og vil gjerne bli kontaktet!