For mange er god brunstkontroll den aller viktigste fordelen ved aktivitetsmåling. Med SenseHub finner du som regel flere brunster enn ved visuell brunstkontroll, også svake og stille brunster. Slik blir det lettere å avdekke brunster og bestemme riktig inseminasjonstidspunkt, og du sparer både tid og penger.

Betydelig årlig gevinst ved å heve FS-tallet

FS-tallet er en indeks som gir et samlet bilde av fruktbarheten i en besetning. Greier du å heve FS-tallet ved hjelp av aktivitetsmåling, slik mange gjør, vil aktivitetsmåling være en meget god investering.

Til et fjøs med 30 kyr koster et SenseHub-anlegg med halstranspondere totalt ca. 53.000 kroner. Dersom man regner en avskrivingstid på åtte år, betyr dette en årlig kostnad på bortimot 6000–7000 kroner.

Solid helsefunksjon betyr penger spart og bedre dyrevelferd

En av SenseHubs sterkeste sider sammenlignet med Heatime (den tidligere generasjonen av samme aktivitetsmåler), er den innholdsrike helsefunksjonen.

Oppdag mastitt raskt

Ved hjelp av SenseHubs helsefunksjon kan mastitt oppdages raskt. Dette kan gi god økonomisk effekt ettersom muligheten til å «redde» juret er større ved tidlig behandling.

Ved rask avdekking av mastitt reduseres risikoen for å måtte sette bort enkeltspener, og dermed unngår du redusert mjølkeproduksjon og minker risikoen for utsjalting. Samtidig minker også risikoen for vedvarende høyt celletall på mjølka, noe som ville ført til dårligere mjølkekvalitet og dermed trekk i oppgjør.

Fang opp mjølkefeber tidlig

Hvis du om kvelden via SenseHub kan fange opp at kua er i ferd med å få mjølkefeber, kan du få gitt kua tidligere behandling.

Det er ikke sikkert at du unngår veterinærbehandling ved å bruke SenseHub, men skadevirkningen kan bli mindre.

Det verste scenariet er at kua dør i løpet av natta og du må kjøpe ei ny ku for å fylle produksjonen. Pris for å kjøpe inn ei ny ku som skal gå rett inn i produksjon ligger på minst 15 000 kroner.

Nest verste scenario er at kua må nødslaktes. Da får du litt inntekt, men må likevel erstatte kua med ei ny. Slakteoppgjøret vil ligge på ca. 13 000 kroner, men man må betale 2 200 kroner for å få nødslakta kua. I tillegg kommer 20 % i fratrekk på oppgjøret. Når innkjøpsprisen for ei ny ku er på 15 000 kroner, er kostnaden minst 6 500 kroner for å erstatte mjølkefeberkua med ei ny ku, når slakteinntekter er trukket fra.

Det snilleste scenariet er at kua berges sjøl om du ikke oppdager mjølkefeberen før neste morgen. Imidlertid gir tidlig oppdagelse færre behandlinger, og én spart behandling utgjør minimum 1 500 kroner.

God fruktbarhet øker lønnsomheten

De fleste mjølkeprodusenter har som mål å få én kalv i året per ku, et gjennomsnittlig kalvingsintervall på omtrent 12 måneder. Det er god økonomi i god fruktbarhet – og dersom fruktbarheten svikter, kan tapene bli tilsvarende store.

Dårlig fruktbarhet fører til:

• Mer utsjalting og store rekrutteringskostnader. Bonden kan bli overstyrt med hensyn til utrangering. Du risikerer å måtte beholde dårlige dyr fordi du er tvunget til å sjalte ut gode dyr som ikke blir drektige.
• Mindre melk og færre kalver per ku ved lange kalvingsintervaller
• Flere inseminasjoner ved mye omløp
• Mer frustrasjon og ekstra arbeid

På bakgrunn av disse faktorene har Geno beregnet at tap/gevinst per enhet FS-tall per ku ligger på rundt 30 kroner per år. Beregninger viser også at forlenget kalvingsintervall utover 12,0–12,5 måneder betyr et tap på minimum 30–40 kroner per dag per dyr.

Landsgjennomsnittet for FS-tall har i de siste åra ligget på ca. 60. Dersom vi tar et regneeksempel med 30 førstegangsinseminerte dyr og et FS-tall på 30, vil dette medføre et tap på ca. 27 000 kroner for ett år. Dersom dette lave FS-tallet er vedvarende, kan det dreie seg om årlige tap på 25 000–30 000 kroner.

Med et beregnet tap ved FS-tall på 30 over flere år, vil potensialet være en årlig gevinst på rundt tjue tusen kroner dersom du greier å forbedre fruktbarheten.

Kvigefruktbarhet gir ekstra gevinst

Innkalvingsalderen på kvigene er ikke direkte inkludert i beregningen av FS-tall, og forbedring av denne kommer eventuelt i tillegg.

Det er mest lønnsomt å starte inseminasjon av kviger når de er mellom 13 og 15 måneder gamle. Kvigene bør da ha et brystmål på ca. 165–170 cm. (tilsvarer ca. 400 kg) og være i middels hold (3–3,75). Anbefalt innkalvingsalder er når kvigene er ca. 24 måneder gamle.

Forsinket innkalvingsalder hos kviger medfører:

• Større fôrings- og oppdrettskostnader
• Tapte mjølkeinntekter; kviga kommer senere i produksjon
• Større plassbehov; plassen kunne vært utnyttet mer effektivt
• Merarbeid

Det er vanskelig å sette tall på disse kostnadene, men tap ved forsinket innkalvingsalder vil ligge på minimum 15–30 kroner per dag per dyr.

Gjennomsnittlig innkalvingsalder i Norge er 25,8 måneder. Vi kan kalkulere med at eksempelbesetningen har 10 kviger med en innkalvingsalder på 28 måneder. Ved hjelp av SenseHub greier besetningen å komme ned på 26 måneder. Ekstra inntjening vil da kunne beløpe seg til 9 000–18 000 kroner på ett år.

Kalv i kua gir penger i pungen

Alle tapstallene som her er angitt er basert på gjennomsnittsberegninger. Tap/gevinst vil variere en del fra besetning til besetning på grunn av ulike forutsetninger, driftsforhold, ytelse etc.

Uansett er det mye penger å hente ved forbedring av fruktbarheten. Også i besetninger med middels eller god fruktbarhet må man være på vakt for å opprettholde status. Fallhøyden kan være stor og kostbar.

SenseHub aktivitetsmåler vil i de aller fleste besetninger bidra til en sikrere brunstkontroll, bedre fruktbarhetstall og styrket helseovervåking.

Graden av lønnsomheten i investeringen vil naturligvis være avhengig av forbedringspotensialet i din besetning.

Takk til veterinær Per Gillund som tidligere har skrevet denne teksten for www.geno.no.

Er SenseHub noe for deg?

OS ID samarbeider med Geno om salg av SenseHub. Kontakt Genos erfarne konsulenter for en aktivitetsmålingsprat, eller fyll ut skjemaet nedenfor, så kontakter Geno deg.